Ravnkjell Frøysgòdes saga er en kort islendingesaga som antas å være nedskrevet i andre halvdel av 1200-tallet. Historien foregår i det nordøstlige Island tidlig på 900-tallet, kort tid etter landnåmet og handler om stormannen Ravnkjell som på grunn av sitt eget løfte om å skjerme hesten Frøyfakse som er viet til Frøy føler seg nødt til å drepe en av sine egne tjenestekarer og dømmes fredløs. Ravnkjell lykkes imidlertid med å gjenvinne sin maktposisjon og krever hevn for uretten han mener at han har møtt.

Sagaen har blitt beskrevet som «eit av dei finaste kunstverk i norrøn litteratur» og som «en ren perle blandt slægtsagaerne». Sammen med Gunnlaug Ormstunges saga er det den hyppigst utgitte sagaen. Selv om sagaen er kort, er det en tvetydighet i dens moral og budskap som har utfordret lesere og litteraturhistorikere i større grad enn noen annen saga.

Wikipedia


Omslagsdesign: Liene Hapanioneka

Den særdeles korte Ravnkjell Frøysgodes saga kan kalles for islandsk litteraturperle, for et mesterverk i miniatyr. Den stilige og rike utgivelsen av islendingesagaen på latvisk er på samme tid akademisk stødig og kulturhistorisk spennende. Der kan man finne både kart og faksimile av det eldste sagamanuskriptet som er bevart. Sagaen kan man lese på begge språk – både latvisk og norrønt.

Sagaen er oversatt fra norrønt av cand. mag. Inga Bērziņa, språkkonsulenter: Uldis Bērziņš, Knuts Skujenieks, Dens Dimiņš, Snorre Karkkonen Svensson.

Dikteren Uldis Bērziņš sier om Ravnkjell Frøysgodes saga slik: “Åh, den barske reportasjen fra den hedenske “oligarkrepublikken”: det er kanskje halve århundre som skiller heltene fra kirkens tro på lineær tid, fra progresshistorien og alle illusjoner som hører progress(historien) til! Mitt hjerte fremdeles føler med taperen Såm – lenge leve „politisk dilettant”, lenge leve den frekke, sentimentale, klønete idealisten!”

“Takket være oversetteren Inga Bērziņa har vi fått den lille, men veldig fargerike sagaen om Ravnkell Frøysgode. Med glede kan jeg bemerke at oversettelsen er blitt ganske sterk og livlig,” sier dikteren Knuts Skujenieks.


En saga om sagaer

På nettsiden Satori kan man lese essayet til Snorre Karkkonen Svensson, som er inkludert i den latviske sagautgivelsen: “Saga er en litterær sjanger. Det er en aldeles eiendommelig sjanger i verdenslitteratur. Med tanke på sideantall er den ikke så imponerende og er forbundet særlig med ett lite folkeslag. I likhet med latviere, som har dainas som en del av sin identitet og nasjonalsignatur, også islendingene har noe å være stolt av – sagaer, og de hevder uten blygsel at Island er en sagaøy. Til tross for det at sagaforfattere er ofte ukjente, hører sagaene – i motsetning til dainas – neppe blant folklore, men skjønnlitteratur, i tilfellet vi måtte føle behov for å trekke grenser mellom sjangre.”

Satori


Leserens største utbytte er spennende litteratur med akademisk spissfindighet og tilleggsverdi. Det er en handlingsmettet bok til enhver som setter pris på verdenslitteratur eller kulturhistorie. Den bilingvale utgivelsen gir mulighet til å kaste blikk i den norrøne teksten parallelt med oversettelsen. Utgivelsen er beriket med grundige kommentarer, forklaring på oversettelsens prinsipper som ligger til grunn for gjengivelse av de norrøne egennavn. Dessuten får man skissert de viktigste trekkene ved sagasamfunnet, som kan hjelpe leseren å forstå sagaens flertydige budskap.

Ziemeļu stāsti