Demonisering og heroisering av tidligere tiders samfunnssystem er kanskje noe av det minst opplysende man kan drive med hvis man vil forstå historien.

Den danske historieprofessoren Bent Jensen ga i desember i fjor [2002] ut boka «Gulag og glemsel» som har vakt stor debatt i Danmark. Her går han gjennom overgrepene som skjedde i Sovjet etter revolusjonen i 1917. Hans viktigste anliggende er likevel oppgjøret med det han mener er et glemselens slør som er lagt over disse overgrepene, ikke minst fra mange venstreradikalere.

Den nye interessen for overgrepene i Sovjet skyldes både et ideologisk klimaskifte og de nyåpnede arkivene i Russland som gir forskerne tilgang til mye nytt materiale. Diskusjoner og nye studier av Sovjet er det all grunn til å hilse velkommen. Det er for eksempel ingen grunn for venstreradikalere til å forsvare Stalins overgrep i Sovjet. Men av og til? og det gjelder også forståelsen av nazismen og hvorfor den fikk så stor oppslutning i Tyskland? er det kanskje viktigere å forstå, enn å fordømme.

Bjørgulv Braanen i Klassekampen 7. januar 2003

Forlaget Atēna har i bokserien «Levende historie» gitt ut Gulag og glemsel: Ruslands tragedie og Vestens hukommelsestab i det 20. århundrede av Bent Jensen.

Boka er oversatt fra dansk til latvisk av Inga Bērziņa.

Året 1917 hadde Lenin, Stalin og andre bolsjevik-partiets ledere grepet til seg makten i Russland og startet en nådeløs kamp mot landets innbyggere og eksisterende samfunn for å virkeliggjøre sin marxistiske utopi. Grumset fra det gamle systemet skulle tilintetgjøres for å kunne skape «det nye mennesket» og et nytt, rent samfunn. Resultatet ble det største massemordet i Europa i 20. århundre.

Selv om den vestlige verden visste om disse overgrepene allerede på det tidspunktet da de ble begått, reaksjonen var ynkelig. Tvert imot – mange hjalp til å skjule og fortie dem. Til og med nå har det kommunistiske genocidet forblitt i skyggen av den nazistiske til tross for den slående likheten mellom de to regimene.

Delfi