I november 2015 kom den første oversettelsen av Eldre Edda til latvisk og var således en av de viktigste litterære begivenhetene i Latvia. Gjendiktningen ble gjort av den kjente dikteren og oversetteren Uldis Bērziņš.

Forlag: Jānis Roze

Det er ikke rent enkelt å oversette så gamle tekster som Eldre Edda. I tillegg til språklig avstand møter oversetteren også kulturelle utfordringer. Her forteller den faglige redaktøren Inga Bērziņa om bakgrunnen for den norrøne diktningen, overlevering av Edda og oversetterens utfordringer. Opptaket er på latvisk.

24. november 2015, Latvisk Nasjonalbibliotek i Rīga
Dens Dimiņš, Inga Bērziņa, Rūta Šmite

Uldis Bērziņš

Uldis Bērziņš (1944–2021), dikter og gjendikter, er født i Rīga. Bērziņš har studert latvisk filologi ved Statsuniversitetet i Latvia (1962–1964). De første diktene ble publisert i 1963, men første diktsamlingen kommer ut bare i 1980. Han har studert turkotatariske språk ved Universitetet i Leningrad, Øst-fakultetet (1968–1971), har tatt språklig fordypning også ved Instituttet for Asia og Afrika i Moskva (persisk og tyrkisk), Statsuniversitetet i Tasjkent (usbekisk), Universitetet i Reykjavik (islandsk), i Czechoslovakia, Sverige mm.

Bērziņš har studert ved den internasjonale Bibel-oversetters seminar ved Det frie universitetet i Amsterdam. Han har vært praktikant ved Universitetet i Lund, Teologisk fakultet med spesialisering i oversettelse av Koran. Han har undervist i tyrkisk ved Latvias universitet, fakultet for moderne språk. Bērziņš gjendikter og oversetter fra slaviske, semittiske, tyrkiske, iranske, germanske og andre språk. Han er ansett for en av de mest betydningsfulle moderne gjendiktere som har inspirert mange andre diktere både med tanke på diktning, men også på gjendiktning. 

Latvisk litteraturpris

Uldis Bērziņš forteller om sin rolle som oversetter (2019): «Jeg som oversetter føler ikke noe behov å være den som former folks meninger. Min oppgave er liksom den, slik jeg ser det i mitt skarve sinn … liksom styrke den estetiske kraften til det latviske språket, styrke det stilistiske spekteret, oversette tekstene bedre enn til andre, til og med store språk. Slik at mitt lille språk kan måle seg med verdens sterkeste.»

Denne Youtube-videoen er tekstet på engelsk og russisk.

Satori skriver kort tid etter dikterens bortgang: «Når man kommer bort i diktningen og gjendiktningen til Uldis Bērziņš, får man virkelig en følelse av at han, ved å jobbe med språket, skaper verden, eller i alle fall innordner den. Ordet for Uldis Bērziņš er ikke bare en lyd eller kommunikasjonsmiddel som brukes for at menneskene skulle forstå hverandre. Ordet er nærmest en magisk handling som er i stand til å beve og transformere verden. Dog på én, derimot veldig viktig betingelse. Bērziņš nemlig har sagt i sin tid at det å skrive – det er «å puste ut» ordet. Ordet må være pustet ut, sluppet gjennom Gud vet hvilke bevishetens og ubevistetens båser slik at det skulle virkelig være i stand til å forandre verden.»

IN MEMORIAM
24.03.2021

Illustrasjoner

I tillegg til å være første av sitt slag i latvisk er utgaven av Eddas dziesmas praktfullt utformet av kunstnerne Lilija Dinere og Roberts Diners. Roberts hadde laget figurer i forskjellige materialer og størrelser.

Lilija lekte med dem som et barn med leketøy – med Odin, vanene og alle de andre mytologiske skikkelsene. Hun plasserte dem på bildene sine som hun hadde malt på bøttepapir fra Himalaya. Således fikk illustrasjonene en sandfarget bakgrunn som minner uomtvistelig om manuskripter med de overleverte eddadiktene. Her på bloggen til Lilija kan du se illustrasjonene.

Ved sjøen. Lilija Dinere. Roberts Diners

Foto: for publisitet

I utstillingen sin har Lilija og Roberts satt fokus på den gamle kulturen, heltene og episke hendelsene hvor dagens menneske kan se analogien til seg selv og livet her og nå, og som man bevisst forsøker å identifisere seg med. Kunstnerne er interessert i kodene og arketypene som mytene rommer, deres kulturelle særpreg og samtidig allmenngyldighet. Utstillingen – som en myteavkodingsprosess, som gjenskinn av arkaiske skikkelser og myter, og deres implementering i moderne tid.

Roberts Diners har skapt figurene hvor mennesket, dyret, de gamle arketypene og dagens assosiasjoner har smeltet sammen. Kunstneren har laget skulpturer ved hjelp av forskjellige teknikker og blanding av disse – bronse, jern, sølv, stein, leire, tre, sand, inkrustasjoner, patina og fargelegging. I utstillingen til Roberts Diners kan man se figurene og andre objekter av ulik størrelse. Der er det alt fra miniatyrer til overdimensjonerte installasjoner. Roberts er opptatt av hvordan er det mulig å se inn i et lite objekt eller detalj og skape det om til en monumental skikkelse; og omvendt – hvordan kan man avbilde en kosmogonisk prosess i et miniatyrformat. Se figurene som pryder Eddas dziesmas.

Felles utstilling Guder og helter, speilbilder og skygger